Om øyet

Når man følger lysets vei inn i øyet, treffes hornhinnen først. Hornhinnen er den klare, fremre delen av øyet, og tårevæsken holder den fuktig.

Lyset passerer det fremre øyekammer som er fyllt med kammervæske. Kammervæsken dannes i strålelegemet (se fig.) og forsyner den klare linsen med næring. Hvis linsen blir uklar kalles det grå stær. Lysstrålene brytes i hornhinnen og linsen og passerer så glasslegemet, en klar, geleaktig masse som fyller øyet.

Til slutt treffer lyset netthinnen. I netthinnen finnes nerveceller (staver og tapper) som omdanner lyset til elektriske impulser. I den lille gule flekken (macula lutea) sitter tappene aller tettest hvilket forklarer at det er i dette området vi har skarpsynet (sykdom i dette området f.eks. makuladegenerasjon gir derfor nedsatt skarpsyn). Impulsene ledes i nervetråder som samles i synsnerven. Fremre del av synsnerven kalles synsnervehodet (papillen).

Man "ser" med hjernen

Når lysstrålene treffer netthinnens lysømfintlige celler (staver og tapper), reagerer de ved at lysenergien omdannes til elektriske nerveimpulser. Disse ledes via nervetråder inn i synsnerven og synsnervekrysningen og videre inn i hjernen til et synssenter lengst bak i hodet. Man opplever imidlertid ikke noe bilde før det har skjedd en tolkning i hjernen.

Synsfeltet

Når man ser rett frem, ser man en hel del til siden for det punkt man fester blikket på, der man har skarpsynet. Dette rommet man da ser, kalles synsfeltet.

Kammervæsken som dannes i strålelegemet, renner forbi linsen gjennom pupillen og inn i fremre kammer mellom hornhinnen og regnbuehinnen (iris). Vinkelen som dannes mellom hornhinnen og regnbuehinnen kalles kammervinkelen der det finnes et poresystem (trabekelverket) som drenerer kammervannet og fører det videre over i blodbanen. På grunn av motstand mot væskestrømmen dannes et trykk inne i øyet (det intraokulære trykk). Hvis motstanden øker i poresystemet vil øyetrykket øke og på sikt kunne skade synsnerven og utfall i synsfeltet (kronisk grønn stær).